Som President ønsker jeg både å være på veien og på kontoret. Jeg kan jo ikke gro fast bak et skrivebord, tanken bak bobil er jo tross alt å bevege seg. Bobilens utsendte har møtt foreningens nye president, Jan Utengen. 

– Det beste med bobil er det å se nye steder og oppleve nye ting. Det gir så uendelig mye, spesielt sammenlignet med arrangerte pakketurer. Når man er på tur så treffer man nye folk. Det å treffe mennesker som har samme interesser, men som likevel kommer fra ulike miljøer er med på å utvide horisonten. Jeg synes det er spennende å dele kunnskap, og det skjer ofte i disse møtene, forteller Jan når vi spør ham om bobillivet. 

Bakgrunn  

– Kan du kjapt si litt om deg selv? 

– Jeg er i utgangspunktet en pensjonist. Jeg er enkemann og bestefar. Født i Bærum, men bor på Stange. Jeg bor sentralt og har kort vei til mye, inkludert jernbane. Derfor tenkte jeg at jeg kanskje kunne klare meg med bare min bybobil, men Stange er uansett på bygda, så jeg har også en personbil. Stange har fostret flere store sønner, blant annet Oddvar Nordli.  

– Og nå skriver også du historie som president i Norsk Bobilforening? 

– He, he. Denne jobben er neppe så viktig at jeg havner i historiebøkene, smiler Jan beskjedent. 

– Hva har du jobbet med tidligere? 

– Jeg er utdannet ingeniør, og har jobbet med organisasjoner som Trygg Trafikk og Norsk Transportarbeiderforbund. Så endret jeg retning og begynte å jobbe i skolevesenet. Man kan kanskje si at jeg har hatt en litt rotete yrkeskarriere. Og jeg sier gjerne at jeg kan lite om mye, men mye om lite. 

Som ung var jeg ivrig på å komme ut i yrkeslivet og har jobbet med å plukke poteter, stått i kiosk og vært hjelpepleier i psykiatrien. 

– Hva var ditt første møte med bobil? 

– Tidligere fartet jeg mye i Europa med bil sammen med min kone. Vi lå over der vi fant muligheter. I begynnelsen gjerne i telt og så mer og mer med fast tak over hodet. Så fikk vi plutselig øye på en annonse for en eldre bobil for 6-7 år siden. Den kjøpte vi og brukte i flere år. For to år siden byttet jeg til en bybobil. 

Fordelene med denne kompakte bobilen sier seg vel mye selv: Det er både lett å komme inn og parkere i byene, og den er i hvert fall ikke mindre sikker enn andre bobiler. 

– Har du rukket noen langturer? 

– Det har vært rare tider under pandemien, men jeg rakk å kjøre innom Lübeck og Tyskland i fjor sommer. Bybobilen fungerer utmerket for meg som reiser mest alene. 

– Hva er ditt favorittreisemål? 

– Det er uten tvil Moseldalen. Jeg har vært der flere ganger, og reiser gjerne tilbake! I Norge står Nord-Norge på lista mi, jeg har ikke vært nord for Tromsø - og det må jeg gjøre noe med! 

 Bobilbruk

– I år har det vært brukt lite bobil. Normalt tar jeg en del kortere turer på under en uke. Og så gjerne en til to turer som varer lenger. Jeg liker å reise videre til nye opplevelser, det er bobilens store fordel. Om jeg ønsker det motsatte har jeg også en hytte. 

 President

– Si litt om hvordan du havnet i den rollen du er i nå. 

– Jeg har vært medlem i NB i seks-sju år. For 2,5 år siden ble jeg spurt av styret i Region Øst om å stille til valg som styremedlem. Det skjedde, og jeg ble så valgt som nestleder. Så ble jeg spurt om å stille som kandidat til vervet som president i Norsk Bobilforening. Jeg var i tvil, siden jeg var klar over at det er mye arbeid. Men stilte, og ble valgt uten motkandidat. Jeg opplevde at det var en sterk støtte for mitt kandidatur, og det setter jeg stor pris på. Det er hyggelig å vite at man er ønsket i posisjonen. 

– Hva har du gjort siden du ble valgt? 

– Jeg har lest mye papirer og besøkt servicekontoret et par ganger. Besøkt arbeidsutvalget. Og så har jeg tenkt på hva vi gjør videre. 

– Og hva er det? 

– En konkret ting er at jeg har lyst til å besøke alle regionene. Bli kjent med hvordan de har det og menneskene der. Og at andre kan bli kjent med meg. Håper det kan la seg gjøre. 

Jeg tenker at et samarbeid med NBCC, det har jeg sans for. Dette er viktig fordi vi da kan stå sterkere bak våre krav til leverandører og myndigheter. 

Jeg har ingen prioritert liste på hva jeg skal gjøre foreløpig. Jeg synes det den siste tiden har vært mange kommentarer og meninger på saker som burde vært lagt døde. Det har jeg liten sans for og skal bidra til å redusere dette. 

– Gi meg gjerne kritikk, konstruktiv eller negativ. Det tar jeg imot. Surmuling derimot er en helt annen sak, det vil jeg slippe. Så lenge kritikken går på sak, er det bare å kontakte med på telefon eller epost. Rykter er ikke bra, jeg vil langt heller ha direkte dialog. 

 Ingen selskapsklubb

Mange av våre medlemmer samles på treff, og da blir det fort faste klikker. Da kommer det fort også litt surmaget kritikk. Jeg synes det skal være slik at skal du kritisere noen bør de være tilstede, og ha muligheten til å svare. Om ikke lar du være å ta det opp. 

Klikkdannelser er også positivt da det dannes sterke relasjoner. Men vi skal ikke bli en selskapsklubb. Treffene er ikke det viktigste arbeidet til Norsk Bobilforening, selv om vi selvfølgelig skal ha det hyggelig også. 

– Vil medlemmene kunne se deg rundt omkring på treff i tiden som kommer? 

– Jeg har en intensjon om å reise rundt og skal gjøre det jeg kan for å være tilgjengelig. Jeg kommer også til å reise på treff, men det er ikke sikkert at det alltid er førsteprioritet. Treff er viktig, men ikke det eneste viktige. 

– Hva skal til for at medlemmene blir fornøyde med foreningen sin, etter din mening? 

– Vi må gi de noe på et eller flere plan, så bør det holde. Mange vil selvsagt alltid ønske seg mer. Men enkeltmedlemmene må selv vurdere hva som er viktigst for de. Så må vi sørge for at de får det, i så stor grad som mulig. 

– Hvor trykker skoen for tiden? 

– Vi har et problem, og det er rekruttering. Vi savner yngre folk. Gjennomsnittsalderen bør ned. Det er en kjempeutfordring, men noe vi må jobbe med. Om vi alle klarer å få tak i en eller to som er ivrige, så er vi i gang. Vi må også legge opp til interessante ting for yngre. Mange tar hensyn til barna i feriesammenheng, så de er viktige. 

- Hva skjer fremover nå?

– Det er det litt tidlig å si noe om. Det har vært mange utskiftninger i foreningen nå. Ny daglig leder, jeg er ny i presidentvervet, også i Arbeidsutvalget er det nye krefter. Legg til ny visepresident og endringer i administrasjonen, så forstår de fleste at vi må bruke litt tid på å stake ut ny kurs. 

Det er et stykke planleggingsarbeid som skal gjøres nå. Det er veldig viktig og vil si noe om veien videre. Inkludert rolleavklaring, noe som er svært viktig.