Fastsettelse/ justering av tillatt totalvekt
for kjøretøy gruppe M1 - endring av praksis.

Problematikken vedrørende endring av tillatt totalvekt på kjøretøy i gruppe M1 blir stadig mer aktuell. Enkelte kjøretøy i gruppe M1 kan inneha forskjellige totalvekter innen samme tekniske kategori. Eksempel på dette er campingbiler som leveres i flere vektutgaver (eks. 3850 kg/ 3500 kg) fra fabrikk uten at det er tekniske forskjeller på utgavene/ modellene.

En konsekvens for kjøretøy som leveres med den laveste totalvekten på 3500 kg er at kjøretøyet også får lavere nyttelast. Ofte fører dette igjen til at kjøretøy som kan anses som ”normalt lastet” likevel vil kjøre med overlast. Når dette oppdages får bileier ved kontakt med importør/fabrikant opplyst at bilen egentlig har en høyere totalvekt. Det utstedes gjerne ny dokumentasjon for høyere totalvekt slik at eieren kan få endret totalvekten på kjøretøyet. Pr i dag gir likevel ikke tolkning og praksis mulighet for å endre totalvekten uten at det foretas fysisk endring av kjøretøyet.

Flere aktører, både eiere av campingbiler, importører, Norsk caravanforbund, har ytret ønske overfor Vegdirektoratet om å kunne endre tillatt totalvekt på kjøretøy gruppe M1 uten at det – som nå – må foretas fysisk endring av kjøretøyet.

Følgende to situasjoner illustrerer et vektendringsbehov for bl.a. kjøretøy gruppe M1:

- At tillatt totalvekt opprinnelig er satt til over 3500 kg. Dersom bileier i et slikt tilfelle ikke innehar tilstrekkelig førerkortkompetanse (klasse C1) samt ikke vil ha behov for særlig nyttelast, vil muligheten for å kunne senke tillatt totalvekt på en smidig måte kunne avhjelpe situasjonen.

- At tillatt totalvekt opprinnelig er satt til under eller lik 3500 kg. I et slikt tilfelle vil lav nyttelast kunne medføre at man risikerer å kjøre med overlast, evt. også uten tilstrekkelig førerkortkompetanse. Tillates totalvekten økt, avhjelpes situasjonen.

Rettslig grunnlag

Kjøretøyforskriften

Vektbegrepene generelt er definert i kjøretøyforskriftens § 2-6:

Kjøretøyforskriften kapittel 10 omhandler ”Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner” for kjøretøy, der § 10-1 nr. 1 og 2 stiller krav til hva som skal dokumenteres og hvem som kan dokumentere.

Etter kjøretøyforskriften § 6-3 nr. 4 fastsetter godkjenningsmyndigheten ”største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøyet skal godkjennes med. Disse skal være i henhold til kravene i kapittel 10”. Etter bestemmelsen bokstav B) er det mulig å gjøre unntak fra dette kravet for gitte kjøretøygrupper.

Gjeldende direktiver

For bil og tilhenger til bil i kjøretøy gruppe M1 er vekter sammen med øvrige dimensjoner regulert i 92/21/EØF, og 97/27/EF for andre kjøretøy enn M1.

Direktiv 97/27/EF sier at fabrikanten kan dokumentere for flere vekter på ett og samme chassis, og at det videre er kontrollmyndighetene som må passe på at de tekniske kravene til kjøretøyet er innenfor det gjeldende direktiv.

Direktiv 70/156/EØF og 92/21/EØF sier at største totalvekt er den vekten som fabrikanten oppgir for det enkelte kjøretøy, og tillatt totalvekt er den vekten som kjøretøyet evt. blir registrert med. Direktiv 92/21/ EØF, Bilag II, pk.3.2.1. sier at ”summen av akslingenes tillatte akseltrykk ikke må være mindre enn kjøretøyets tillatte totalmasse”, videre viser dette direktivet til at det er fabrikantens spesifikasjoner som bestemmer største totalvekt for kjøretøy gruppe M1.

Direktivene stiller ikke krav til ulik teknisk konfigurasjon ved forskjellige vektutførelser ved godkjenning.

Vegdirektoratets vurderinger

Kort om dagens praksis

Etter dagens tolkning av regelverket skal et kjøretøy ved førstegangs godkjenning være dokumentert av fabrikant for største tillatte totalvekt, og godkjennes og registreres normalt denne gitte vekten.

I Vegdirektoratets notat av 8. mai 2006 (2006/022175 dok 1) er det uttalt følgende:

”Ut fra dette skal Statens vegvesen ved registrering godkjenne største totalvekt for kjøretøy. Største totalvekt er definert som den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert for og garantert av fabrikanten. Dette innebærer for det første at største totalvekt ikke kan endres med mindre det har skjedd en endring i kjøretøyets konstruksjon som krever ny totalvekt. For det andre innebærer det at en teknisk konfigurasjon av en kjøretøytype kun kan ha én største totalvekt”.

Det har over tid utviklet seg en praksis hvor man har endret utgangspunkt for vurderingen av kravet til ny vektgaranti. Ved endring av et kjøretøy, jf kjøretøyforskriften kapittel 7, vil det i vurderingen av godkjenning være behov for også å vurdere om endringen/ombyggingen kan ha påvirket kjøretøyets yteevne, og at det derfor er behov for ny vektgaranti fra fabrikant.

Regelverket har vært praktisert slik at dersom det foretas tekniske/fysiske endringer på et kjøretøy som anses å påvirke dets totalvekt, kan det være grunnlag for å be om ny fabrikantdokumentasjon. Videre har det ved endringer av kjøretøyets registrerte største totalvekt blitt krevd at det foretas en teknisk/fysisk endring av kjøretøyet.

Utgangspunktet har med andre ord vært at dersom det gjennomføres teknisk endring av et kjøretøy kan endringen foranledige krav til ny fabrikantgaranti. Etter hvert har dette utviklet seg til dagens praksis hvor man krever teknisk endring for å få gjennomført en vektendring.

Denne praksisen har medført at man foretar fysiske endringer av kjøretøyene for å kunne gjennomføre en vektendring uten at den fysiske endringen nødvendigvis er påkrevd av fabrikant for kjøretøyet, jf. også kjøretøyforskriften kapittel 10.

Ny vurdering av regelverk

I henhold til ovennevnte direktiver skal største tillatte totalvekt fastsettes av fabrikanten. Videre er det fabrikanten som skal uttale seg om det er nødvendig å foreta en teknisk endring for å endre største totalvekt på et kjøretøy. Det er ikke nevnt i noen av direktivene at det uansett kreves en teknisk endring for å endre tillatt totalvekt på kjøretøy gruppe M1. Som tidligere nevnt er vekt problematikken i hovedsak knyttet til kjøretøy gruppe M1 som ved førstegangsregistrering blir registrert på en lavere tillatt totalvekt enn det kjøretøyet i utgangspunktet er produsert for.

En faktor som har ført til nyttelastproblematikk for kjøretøy gruppe M1 er at markedet i stor grad benytter seg av et lavere vektalternativ for å kunne selge bla. campingbiler til kunder som har førerkort kl B.

Når et kjøretøy er førstegangsregistrert med en lavere tillatt totalvekt enn det fabrikanten faktisk garanterer for, oppleves dagens praksis med krav til teknisk endring som uhensiktsmessig for å få fastsatt ny høyere totalvekt.

Både kjøretøyforskriften og gjeldende vektdirektiver legger opp til at det er fabrikanten som skal garantere for ”største tillatte totalvekt”. At fabrikanten i ettertid, etter førstegangs -godkjenning og registrering, fremlegger dokumentasjon for at et kjøretøy tåler en høyere vekt, og dermed også påtar seg ansvar for ny vekt, bør derfor kunne godtas. Dette vil også være i tråd med praksis i EU/EØS-land ellers. Vi viser til at EU ved utstedelse av EF-typegodkjenninger benytter seg av flere kriterier for fastsettelse av et kjøretøys vekter.

Vegdirektoratet vil med dette initiere en praksisendring innenfor dagens regelverk i tråd med de implementerte direktiver.

Vi presiserer at vi etter dette vil godta ny vektgaranti fra fabrikant uten teknisk endring ved fastsettelse av høyere vekter. Dersom fabrikanten derimot søker å endre vektene til en lavere vekt, fordrer dette fortsatt krav til teknisk endring. Alternativt vil det her kunne kreves at fabrikanten viser til at godkjenning og registrering på en høyere vekt første gang var feil. Da vil vedtak om godkjenning og registrering måtte vurderes omgjort, jf. forvaltningslovens § 35, med krav til eventuell utløsning av ny engangsavgift fra førstegangsregistreringsdatoen.

Det vil med dette ikke være et ubetinget krav om teknisk/fysisk endring av kjøretøy gruppe M1 ved søknad om endring av største tillatte totalvekt. Vi viser til vedlagt instruks for når vekter kan endres uten at det kreves fysisk endring.

Instruksen omfatter kun fastsettelse av ny høyere totalvekt for kjøretøy gruppe M1 ved uforandret klassifisering.

Praksisendringen gjelder både EF-typegodkjente og ikke EF-typegodkjente av klasse M1.

Endringen gjelder også søknader som ligger til behandling, samt klagesaker som ennå ikke er avgjort. Disse bes omgjort på distriktsnivå. Tidligere avgjorte saker kan gjenopptas og evt. omgjøres. Saker og eventuelle omgjøringsvedtak behandles i Sveis. Ved behandling av tidligere saker i Sveis skal det føres kryssreferanse mellom gammelt og nytt saksnummer.

Konklusjon

Dette notatet innebærer en praksisendring. Endringene trer i kraft straks.

Instruks for ny praksis

Generelt

Utgangspunktet er at kjøretøyet godkjennes og registreres med største tillatte totalvekt slik som det blir dokumentert av fabrikant. Alle etterfølgende endringer av vekt skal, som i dag, være dokumentert av fabrikken, jf. kjøretøyforskriften paragraf 10-1.

Forutsetning for en vektendringer:

* Dersom bilen har samme tekniske konfigurasjon/utførelse, men med forskjellig største tillatte totalvekt av fabrikant, kan totalvekten settes høyere i samsvar ny fabrikantdokumentasjon uten at det foretas fysisk/teknisk endring.

* Dersom bilen har fabrikasjonsskilt, skal angitte data være i henhold til ny fremlagt dokumentasjon.

* Vektendringene skal legges inn i Autosys, og det skal utstedes nytt korrigert vognkort.

* For EF-typegodkjente kjøretøy gjelder: Dersom sluttprodusenten dokumenterer at det aktuelle kjøretøyet omfattes av EF-typegodkjenning med nummer, f.eks. *2001/116*0244*03, kan ny største tillatte totalvekt settes i henhold til dette. I denne dokumentasjonen skal det dessuten fremgå fabrikant, type, variant og versjon samt opplysning om antall sitteplasser i den aktuelle utførelsen.

Øvrig prodesyre

Trafikkstasjonen skal ved godkjenning kontrollere at opplysningene stemmer i forhold til de opplysningene som angis i fremlagt dokumentasjon.

Ved fremstilling og godkjenning av kjøretøy som omfattes av dette notat, skal trafikkstasjonene aktivt veilede kunden om hvilken konsekvens den nye høyere største totalekten medfører for eier/fører av kjøretøyet.
- forhold til disponibel nyttelast
- flrerkortklasser
- bompengeavgift
- periodisk kontroll
- krav til kjetting (vinter)
- m.m.